lkdjl<kjl<kz

zxjchz

Marte Therese Jakobsen er en 20 år gammel jazzvokalist oppvokst i kystbyen Langesund i Telemark. Marte har sin musikkbakgrunn fra musikklinja i Skien, samt et folkehøyskoleår på jazzlinja ved Sund Folkehøyskole. Nå studerer hun jazz og improvisasjon ved Universitetet i Stavanger og ser frem til en karriere som utøvende vokalist og låtskriver. Hun er fortiden aktiv med bandet BenReddik, som nå er i ferd med å planlegge sin neste turné rundt om på Vestlandet.

Hva gjorde at du startet med musikk?
Da jeg var liten hadde jeg en meget sammensatt samling kassetter med barnesanger og eventyr som jeg kunne utenat. Jeg var også glad i å lage tulletekst og naive melodier om helt hverdagslige ting. Husker jeg ble veldig overrasket den dagen det plutselig gikk opp for meg at det faktisk var mulig å lage ”ordentlige” sanger selv. Det er nok allikevel en ganske lang serie tilfeldig hendelser og veivalg som har ført meg dit jeg er i dag.

Alt har gått veldig gradvis helt fra jeg opptrådte på min første lokale ”barnas grand prix” for så å være med på ungdommens kulturmønstring noen år senere. Jeg var også så heldig å få anledning til å være med på et par diktningskurs og skrivekurs i ganske tidlig alder, noe som la grunnlaget for en videre interesse for skrivekunst. Da jeg gikk på ungdomskolen var vi alltid en ganske stor gjeng som stadig prøvde oss frem på bandfronten. Til veldig varierende resultater vel og merke. Vi kunne jo ingenting, bare følte oss frem. Musikklinja ble det i alle fall etter hvert og etter tre år ble folkehøyskole et naturlig valg da jeg fremdeles var usikker på om høyere musikkutdanning var riktig eller ikke. Etter mye frem og tilbake ble det etter hvert mer og mer klart at det var dette jeg ville, og jeg har aldri vært sikrere enn nå på at det er musiker jeg vil være. Kjenner også at Stavanger er et utrolig bra sted for meg å kunne å bli nettopp dette.

Når begynte du å satse på musikken?
Det er vel egentlig i løpet av de to siste årene jeg har skjønt hvordan man må gå frem for å bygge en musikkarriere. Etter hvert som man lærer mer om selve håndverket begynner man også å lage seg sine egne prosjekter og band som man kan utvikle seg i. Noen band vokser man fra, mens andre band vokser i takt med ens egen musikalske utvikling, og det er jo da det begynner å bli ordentlig morsomt!

Hva var grunnen til valg av skole?
I utgangspunktet visste jeg veldig lite om både Stavanger og UiS. Det var ingen venner av meg som studerte i byen, og jeg hadde heller aldri snakket med noen som hadde kunnskap om studiene eller studentlivet i Stavanger. Nå er det jo sånn at oddsen for å få tilbudet om en studieplass ved en av norges høyere musikkutdanninger er ganske liten, uansett hvor god man måtte være.

Det er så få studieplasser i forhold til hvor mange gode folk det finnes rundt omkring, også er man jo helt avhengig av å prestere på topp når man først er ute på prøvespill. De aller fleste reiser derfor på en rundreise fra universitet til universitet for å prøve lykken. Jeg var så heldig å få tilbud om plass i Stavanger, og det er moro å merke seg hvor mye positivt en slik ”tilfeldighet” kan føre med seg. Jeg trives jo så godt!

Hvorfor sjangeren, eller stilen?
Da jeg var yngre hadde jeg et slags ubegrunnet hat forhold til jazz som det er ganske artig å tenke tilbake på nå. Det var vel et slags opprør mot den musikken som ble satt på hjemme. Stefaren min, som alltid har vært glad i jazz, prøve hele veien å lede meg inn i en interesse for sjangeren, men jeg strittet tappert i mot! Det var først mot slutten av videregående jeg opplevde en økende interesse for å drive med noe nytt og spennende som ikke alle andre på min alder holdt på med.

Der er rart når man er i en fase hvor man tror man kan mye mer om en ting enn alle andre, men vips så befinner man seg plutselig i et miljø hvor alle kan mye mer enn deg og du innser hvor lite peiling du egentlig hadde. Jeg er glad jeg ikke kjente til jazzpolitiet før jeg prøvespilte for første gang. Nå driver jeg med jazz fordi det er en sjanger som bygger på utøverens evne til å improvisere samt være fleksibel, spontan og innovativ på en kunstnerisk måte. Jazzsjangeren byr på et håndverk som kan gi et fabelaktig grunnlag til å gjøre akkurat det man ønsker med musikken. Det er utfordrende og spennende, og veien over til andre sjangere er veldig kort. Jeg liker for eksempel veldig godt å drive med funk, soul og pop, men alltid med et lite hint av jazz da. Det liker jeg i alle fall å tro.

Spiller du instrumenter, eller bare synger du?
Jeg har nok prøvd meg frem på litt forskjellige instrumenter, men har aldri oppnådd noen stor suksess på noen av dem. Det er småsøsknene mine som nå er så heldige å få ta over mine tapte instrumentprosjekter. I skole og øvesammenheng spiller jeg litt piano, men du vil nok ikke høre meg spille piano på konsert. I alle fall ikke i nær fremtid.

Musikere som tør å være seg selv, krysser grenser og som ånder for det de skaper av musikk. Dette inspirerer meg til å jobbe enda hardere og til å skrive mer.

Er du med i mange band, eller bare BenReddik?

BenReddik er nok det bandet jeg jobber mest med om dagen, mye fordi alle i bandet bor og studerer i Stavanger. Det gjør det jo superenkelt for oss å samles til øving og konserter. Før jul var vi blant annet på turné i Trøndelag og på Østlandet. Prøver å få til noe lignende utpå våren i år også. Vi har vært så heldige å få være med i et satsningprosjekt for unge musikere på Vestlandet kalt ”Jazz i sikte”. Dette er et veiledningsprosjekt hvor alle deltakerne får vist seg frem på en avsluttende mønstring. Det bandet som går av med seieren får spille en konsert under festivalen ”Nattjazz” i Bergen senere i vår. Jeg har også et annet band som jeg driver mye med. Det er et jazz/pop/funk band ved navnet ”MaggyBright”. Dette er et band som jeg har store planer for, men det lønner seg å ta det med ro i starten og bruke masse tid på å skrive gode låter som fenger lytteren. Vi var nylig i studio og fikk spilt inn en demo, så nå er det klart for å booke jobber. Bortsett fra disse to bandene har jeg en del duo-prosjekter på gang, blant annet med pianist Martin Vinje som er fra samme sted som meg. Han studerer nå på jazzlinja i Bergen men vi har stadige planer om å gjøre ting sammen i hjemkommunen. Det er viktig å ta vare på sine røtter!

Hvordan ser du at din karriere kommer til og bli?
Slik som det er nå kan jeg se for meg mange forskjellige utfall. Jeg elsker jo å jobbe med musikk og det er jo i hovedsak kun kreativiteten som setter stopper for hva man velger å kombinere musikken med.

Jeg studerer jo også pedagogikk som et tileggsfag til studiet mitt, og jeg kan derfor se for meg at jeg kan finne på å undervise på et tidspunkt. Det er jo først og fremst utøvende kunstner jeg vil være, men jeg ser ingen grunn til ikke å kunne kombinere dette med andre ting. Jeg tror musikken spiller en mye større rolle i samfunnet vi lever i enn vi er klar over, og mulighetene må derfor være mange tenker jeg.

Hva inspirerer deg?
Folk rundt meg som har like stor interesse og glede av musikken som det jeg har. Folk som driver med musikk fordi de har noe å fortelle. Musikere som tør å være seg selv, krysser grenser og som ånder for det de skaper av musikk. Dette inspirerer meg til å jobbe enda hardere og til å skrive mer. Det å dra på konsert og oppleve disse musikerne er den beste kanalen for inspirasjon, men det å sette på en plate før jeg legger meg om kvelden kan ha utrolig stor innvirkning det også. Det er viktig å ta seg tid til å lytte. Stoppe opp og leve i en annen verden en liten stund. Dette er grunnen til at jeg også får mye inspirasjon gjennom bøker. Lesing er en fin avkobling fra virkeligheten samtidig som det kan sette ting i perspektiv. Bøker er bra! Jeg er også så heldig å ha en utrolig inspirerende sanglærer, Eva Bjerga Haugen. Det å ha noen som har en faglig forståelse for det du driver med og som samtidig har et genuint ønske om at du skal lykkes, det er virkelig verdt å sette pris på. Hun er også en flott sanger og et stort forbilde. Fy, så heldig jeg er!

Kan fortelle litt om BenReddik?
BenReddik er en jazzseptett som springer ut fra miljøet rundt jazzlinja i stavanger. Alle i bandet møttes gjennom studiene og sammen har vi et felles ønske om å nå ut til folk med musikken vår. Alle låtene blir skrevet av medlemmene i bandet og det er jeg som skriver tekstene til musikken. Vi vil gjerne føre videre og utvikle den norske jazzen og vi trekker derfor inspirasjon fra mange av de andre utøvende jazzbandene i Norge. F.eks Trondheim Jazzorkester, Kobert og Team Hegdal. Musikken vår er melodiøs, leken, energisk og ekspressiv. Det er nok mange som kan like oss bare de gir oss en sjanse.

Hva i flåklypa har gruppa blitt inspirert av?
Det å finne bandnavn er jo alltid en utfordring. Man vil jo gjerne ha et navn som folk lett kan huske og derfor bør det ikke være altfor langt og avansert. Samtidig vil man helst at navnet skal klinge bra, være lett å uttale og ikke være for ”cheesy”.

Vi begynte ganske tidlig å leke med tidligere barndomsminner og barneTV assosiasjoner. ”Dyra i hjorteparken” og ”Flåklypa” har alltid vært gjengangere i våre mimrestunder, og da navnet BenReddik kom på banen var det liksom ikke tvil lenger. Det passet bare så bra til både bandet og musikken. Det er jo også litt vittig at bandet som oppstod midt i Norges oljehovedstad også er oppkalt etter Norges mest kjente olje sjeik.

Hvilket kjøretøy hadde registreringsnummer HB 4596?
Il tempo Gigante, såklart!

Nei, det er feil!
Det var jo bilen som hadde feilparkert over et kumlokk og skulle opp og hjem til middag.

haha..Fader , nå husker jeg det! Jeg visste det var no med den…

aklsdj

zxlc
z<x<zxh